Forbrukslån og kredittkort – dette fører til avslag

Det er større sjanse i dag for å få avslag på søknader om forbrukslån og kredittkort, enn for kun et år siden. Selv om du oppfyller minstekravene er det slettes ikke sikkert bankene sier ja. Her kan du lese om hvordan bankene og kredittselskapene vurderer søknadene, og hva du kan gjøre for å forbedre sjansene dine.

Minstekrav for å få forbrukslån

Du må naturligvis være myndig for å få låne i en bank, eller for å få et kredittkort. Likevel opererer spesielt mange banker med et minstekrav til alder som er høyere enn 18 år. Den høyeste grensen vi kjenner til er 25 år. Er du mellom 18 og 25, må du med andre ord sende søknader kun til de bankene som har en aldersgrense som du oppfyller.

Du må også ha ha inntekter til å betjene lånet eller betale tilbake kreditten du bruker. Noen banker presiserer kun at inntektene må være faste, mens andre setter en minstesum. Det strengeste kravet til årsinntekt når det gjelder lån uten sikkerhet er for tiden 250 000 kroner.

Minstekrav for å få kredittkort

Når det gjelder kredittkort kan det tilsynelatende se ut til at disse er enklere å få enn lån. Mange kredittselskap oppgir kun at du må være myndig, og ha en eller annen form for inntekt. Likevel vet vi at det er flere som får avslag på kredittkortsøknader enn på lånesøknader.

Det avgjørende er som regel at du har en god nok betalingshistorikk. Det vil si at selv om du for eksempel er 18 år, vil du kunne få ja så lenge du har inntekter, og så lenge du ikke har inkassosaker eller betalingsanmerkninger. Kredittrammen du får i kortet vil imidlertid vanligvis bli lav, og ofte på enten 5 000 eller 10 000 kroner.

Krav til betalingshistorikk

Har du en betalingsanmerkning vil du få automatisk avslag, både når det gjelder lån og når det gjelder kredittkort. En anmerkning tilsier at banken eller kredittselskapet tar større risiko for å låne deg penger, eller gi deg kreditt, og risiko er noe utlånere ikke liker.

Betalingsanmerkninger varer heldigvis ikke evig, og de skal slettes umiddelbart når gjelden som anmerkningen stammer fra er tilbakebetalt. Etter at anmerkningen er slettet, vil du normalt kunne få aksept på lånesøknaden eller søknaden om kredittkort, så fremt du oppfyller de øvrige kravene.

Du må ha norsk personnummer

Selv om dette punktet ikke er spesielt aktuelt (de fleste som søker om lån eller kreditt i Norge, er naturligvis norske eller bosatt her), tar vi det med. Du får ikke lån eller kredittkort fra norske banker og kredittselskap, med mindre du er norsk statsborger, eller du er bosatt og skattepliktig her. Det betyr at du enten har vanlig personnummer (norsk statsborger), eller såkalt D-nummer. D-nummeret er det man får dersom man er av utenlandsk opprinnelse, men bor og jobber i Norge.

Å oppfylle minstekravene er ikke nok

Du kan få avslag på søknaden selv om du oppfyller de nevnte minstekravene. Avslaget har da som regel med Finanstilsynets retningslinjer å gjøre, eller bankens egne vurderinger.

Finanstilsynets retningslinjer sier at du ikke skal få lån eller kreditt dersom den totale gjelden din vil overstige fem ganger årsinntektene dine. Du skal heller ikke få et lån eller en kreditt dersom du ikke tjener nok til å tåle en renteøkning på den totale gjelden på minst 5%.

Dette betyr at mange avslag skyldes at størrelsen på lånet eller kreditten det søkes om er for høyt.

Det kan gjøres unntak fra retningslinjene

Reglene som bankene og kredittselskapene må forholde seg til gjelder ikke i alle tilfeller. Her er de mest aktuelle unntakene som kan gjøres:

  • En bank kan yte lån selv om kravene fra myndighetene ikke oppfylles, men kun på inntil 5% av deres totale utlånsvolum per kvartal.
  • Bankene kan også se bort i fra enkelte av kravene dersom lånet skal brukes til refinansiering. I så tilfelle kreves det at lånekundens total gjeldskostnader ikke øker.
  • Et kredittselskap kan se bort ifra kravene dersom kredittrammen er under 25 000 kroner, men bare dersom søkeren ikke har tilsvarende kreditter fra før.

Bankenes kredittsjekk

Du blir alltid kredittsjekket når du søker om lån eller kredittkort. Banken eller kredittselskapet innhenter alle relevante opplysninger om gjeld (fra gjeldsregisteret, løsøreregisteret, eiendomsregisteret, kartverket), inntekter (fra Skatteetaten), alderen din og hvor du bor (fra Folkeregisteret), med mer. Dette er offentlig tilgjengelige opplysninger som kredittytere har konsesjon til å innhente.

Kredittscoren din legges til grunn

Samlet sett vil opplysningene i kredittsjekken fortelle banken eller kredittselskapet noe om hva risikoen er for å låne deg penger eller gi deg kreditt. Opplysningene danner ryggmargen i det som kalles en kredittscore, og kredittytere og utlånere har egne bestemmelser for hvilken score du må ha for at de skal kunne gi deg lån eller kreditt.

Dette er de vanlige grensene når scoren er fra 0 (dårlig) til 100 (bra):

  • Under 10 – søknaden skal avslås.
  • Mellom 10 og 20 – lån eller kreditt kan gis, men som regel vurderes dette mer nøye.
  • Over 20 – som regel får du innvilget søknaden, men det avhenger av hvor stort lån eller kreditt du har søkt om.

Kredittscore for unge søkere

For unge mennesker er det et problem at kredittscoren kan være lav, selv om personen det gjelder har grei økonomi, og er flink til å betale regningene sine. Den lave scoren skyldes da som regel at den unge søkeren rett og slett har for kort betalingshistorikk. På sett og vis er høy kredittscore et resultat av god betalingshistorikk, og stødig økonomi, over lang tid.

Er du i tvil om hva kredittscoren din er, kan du sjekke dette selv hos selskap som Bisnode og Experian. Sjekken koster som regel omtrent 50 kroner. Husk at du må ha Bank-ID, eller annen akseptert elektronisk signatur, for å foreta den.

Effekten av gjeldsregisteret

En viktig årsak til at det nå er flere som får avslag på søknader om lån eller kreditt, er at det såkalte gjeldsregisteret kom på plass sommeren 2019. I registeret finner alle banker og kredittytere oppdaterte opplysninger om søkerens gjeld som er uten sikkerhet.

Dette hadde ikke utlånerne like god oversikt over før, noe som førte til at enkelte fikk lån og kreditter de ellers ikke ville fått, fordi deler av gjelden deres ble holdt skjult for bankene.

Dersom du får avslag

Så godt som alle som avslag på søknader om lån eller kredittkort, skyldes at ett eller flere av de nevnte momentene ikke er oppfylte. Nedenfor finner du en liste over hva som kan hjelpe for å få ja på søknadene

  • Sjekk at du oppfyller minstekravene til banken eller kredittselskapet.
  • Kvitt deg med gjeld før du søker, spesielt smålån.
  • Samle gjeld før du søker. Det er bedre å ha én kreditor enn mange.
  • Søk om en mindre sum dersom du trenger lån. Dette trenger du ikke tenke på når det gjelder kredittkort. Kredittselskapet setter uansett kredittrammen i forhold til hvor stor kreditt de mener du kan betjene.
  • Dersom det gjelder et lån, vurder å låne sammen med ektefelle eller samboer om du har (medlåner). Husk at medlåneren også må oppfylle banken og myndighetenes krav.
  • Det hjelper å vise at man er økonomisk ansvarlig. Dette gjør du blant annet ved å betale regninger i tide, ved å ha en sum penger på sparekonto (jo mer jo bedre), og ved å ikke ha for mange lån eller kreditter på samme tid.

Husk uansett at dersom banken eller kredittselskapet ga deg avslag, er det som regel til ditt eget beste. Ikke ta opp lån eller kreditt dersom du vet du kommer til å slite med tilbakebetalingen.

Oppsummering

Bankene opererer med ulike minstekrav til alder og inntekt. Som hovedregel må du være myndig for å få forbrukslån eller kredittkort, men noen banker og kredittselskap kan ha aldersgrense på inntil 25 år. Inntektene dine og betalingsevnen vil innvirke på kredittrammen eller lånestørrelsen du kan få.

Bankene må også forholde seg til Finanstilsynets retningslinjer for utlån når de kredittvurderer deg. De fleste avslag skyldes at søkeren har for lav kredittscore, eller for høy gjeldsgrad.

De som trenger enten kredittkort eller lån, kan forbedre sjansene sine ved å rydde opp i sin egen økonomi, søke sammen med medlåner, forbedre egen kredittscore, og andre grep. Lån til refinansiering er enklere å få enn lån til forbruk.

Scroll Up